Newspaper nazi...

Jeg vet ikke om det er min indre drama queen eller hva det er, men hver gang jeg leser en reportasje i en nettavis har jeg så skrekkelig mange meninger! Er det bare meg? Noen ganger kan jeg være sånn litt medium hissig og ønsker å gi noen "a little piece of my mind" mens andre ganger farer det en viss mann i meg som gjør at jeg virkelig slenger ut en mer eller mindre upassende kommentar.. Sånn som da F... For Forrest skulle i retten.. Det er jo nesten umulig å ikke komme med en kommentar til det sirkuset der!!!!! ?? Eller når de har en ny historie om Britney Spears.. Leave Britney alooooooone....... (famous qoute by Chris Crocker...)

Noe som aldri slutter å overraske meg er hvor stygge og personlige folk kan bli med hverandre over en nettdiskusjon! Jeg skal innrømme jeg har måttet ta meg i det samme selv jeg altså, når noen kritiserer det jeg sier og hiver inn en kommentar i forhold til utseende mitt eller eventuelt hårfarge, da sitter tastene på Mac'en løst for å si det sånn.. Noen ganger føler jeg det blir veldig barnehage opplegg på hele greiene, type ; men mammaaa, han slo meg først!! Hahaha, han får ikke tak i meee-heeeeeg... Men til slutt finner jeg jo alltid ut at det ikke er verdt å bruke tiden min på! Uansett, når alt kommer til alt, synes jeg det er mest stas å få så mange "liker" som mulig på innleggene mine, da kan det liksom være det samme med kritikken :) En gang fikk jeg så mange som 84 "liker", da var det julekveld i stua :)

Man skulle nesten skrevet en lang bok om god nettdiskusjon-kultur! For ville man virkelig sagt alle de tingene man skriver på nett rett i trynet på en person.. Tror ikke det.. Moralen er, om du ikke ville sagt det høyt til mora di, så la vær å poste det... og DEN moralen kan du trykke "liker" på..

Murphy's Law..

Jeg har forlengst forsonet meg med at om det er noe som kan gå galt i hverdagen, ja så gjør det visst det. Man skulle jo tro at man hadde blitt vant med dette gjennom årenes løp, men neida, blir like overraska og forfjamsa hver eneste gang! Da tenker jeg ikke sånne vanlige ting som at bussen går rett før du kommer til holdeplassen eller den siste fine kurven med jordbær går til den gamle dama som du lot gå foran deg i køen.. Nei nei, mere en serie med påfølgende hendelser fordi man er så forbaska uheldig, det er det jeg snakker om! :p Slik som i dag..

Jeg startet dagen med å se at jeg hadde at jeg hadde en kopi at den lille figuren jeg tegna på hånda mi i går, midt i panna! Jeg måtte skrubbe veeel og lenge før den var borte for å si det sånn og når man har den største panna i nord europa så blir det jo ikke veldig pent.. jaja.. Jeg hadde invitert et par venninner på lunch så jeg skulle bare gjøre den siste finishen i leiligheten før de trampa inn. Jeg hadde en pakke med kokos staver på benken som jeg bare skulle slenge i kjøleskapet.. FEIL! De havna som ei klyse utover gulvet så jeg måtte i gang med en ny gulvvask sånn helt på tampen, typisk..

Etter et trivelig besøk er det på tide å komme seg avgårde på jobb og etter jeg har forlatt leiligheten for tredje gang, har jeg nesten alt med meg, tror jeg. Alltid stas å glemme ting når man bor i fjerde etasje og heisen ALDRI virker.. Men jeg kom meg nå hvertfall avgårde og fikk satt meg på bussen. Merkelig nok var bussen ganske tom i dag, kommer sikkert av at det er fellesferie. Men det stopper ikke feite doris å slenge seg ned ved siden av meg! Neida, det er så trivelig å sitte trangt på bussen! og i 26 varmegrader så er det ekstra stas å kjenne låra til sidemannen gni seg innatt seg... grøss...

Passordet på jobben virket ikke som vanlig, "hm, det er noe rart med deg Ingrid, alltid noe som ikke funker på din konto her" Å NEI, visste ikke DET fra før av.. Da jeg kom hjem ser jeg at jeg har glemt å sette inn osten, smøret og leverposteien fra før i dag.. I tillegg er buksesmekken oppe, siden jeg aner ikke når.. Another day in Paradise.. Nå går jeg og legger meg og håper det blir likar i morra... :)

This one time at band camp..

Ok, siden jeg allerede har hinta om det, så kjører jeg i gang med Las Vegas ektravagansa historien min.. Det beste ville vært å si at jeg skulle til Las Vegas for å besøke ei venninne og ferdig med det, men det veit vi jo at ikke går an.. Denne gangen skulle jeg altså ut å fly:) Etter å ha leita leeenge og vel på nettet endte jeg opp med en billett som følger; Trondheim-København-Chicago-Las Vegas-Dallas-Atlanta-København-Trondheim. Skulle ha et ukes opphold i Las Vegas mens et noe lengre opphold i Atlanta. Vel, jeg skulle være hos ei venninne som jeg ikke hadde sett på over 10 år så spenningen var stor da hun plukka meg opp på flyplassen! Jeg skal vel innrømme at venninna mi ikke var like morsom og trivelig som jeg husker henne men jeg tenkte som så at det ordner seg i løpet av uka :)


 Venninna mi skulle jobbe et par dager og på den måten hadde jeg mulighet til å komme meg litt ut av jet lag tåka, så fredag kveld var vi klar for en ordentlig kveld ute på byen, casino-besøk og you name it! Det som skjer i Vegas det blir i Vegas skulle være mottoet den kvelden!!  Dette var back in the days da jeg nøt et glass vin eller så ved festlige anledninger så vi skulle starte denne crazy night'en med en liten drink på et av byens casinoer før middag. Vel overstått drink da vi setter kursen mot den italienske restauranten vi hadde valgt ut for kvelden :) Jeg hadde tatt på meg en ny topp, et par søte sko med hæler og skjørtet som viser akkurat det riktige på de riktige stedene, riktig fin følte jeg meg :) så jeg spankulerte så pent inn på restauranten men før jeg skjønte ordet av det hadde jeg gått rett på trynet! Det tok meg noen sekunder å fatte hva som hadde skjedd, Au-Au-Au tenkte jeg, men spratt opp igjen og så meg rundt om noen hadde sett meg. Det hadde jo såklart hele restauranten inkludert Manager som kom løpende for å få meg opp.. Det viste seg at jeg skled på en olivensten som noen hadde mista på gulvet! Takk for deeet! Etter litt om og men fikk vi satt oss ved bordet og og jeg kjente benet ikke var helt i orden men jeg tenkte som så at det går sikkert over.. Feil.. Etter en halvtime måtte jeg bare erkjenne at det var noe som ikke stemte og jeg sa fra til Manageren at jeg meste sannsynlig hadde brukket noe.. Å HEI, da ble det oppstandelse! Først kom det sikkerhetsvakter og flere andre seriøse mennesker, de hadde med seg skjemaer som skulle fylles ut og kameraer som tok bilder, type kameraer man ser på NCIS osv.. Deretter kom det ambulanse og jeg ble kjørt ut av restauranten i rullestol før jeg ble lagt på en seng og kjørt avgårde i sykebil. Ble litt skuffa over at ikke sirenen ble satt på og vurderte å presse frem noen krokodilletårer men jeg hadde ikke hjerte til det.. 


Nå skal det sies at min såkalte venninne satt og himla med øynene og nekta å være med for hun skulle spise ferdig middagen sin.. Hun mente nemlig at jeg ikke kunne ha brukket noe fordi jeg ikke gråt! Jeg gråter for pokker ikke på restaurant altså! Dessuten har jeg av en eller annen merkelig grunn veldig høy smerteterskel når det gjelder brudd.. Heldigvis :) Så ble jeg plassert i en slik "cubicle", eller hva det heter, en egen liten plass med gardiner rundt. Der lå jeg mens sykepleiere, leger osv sjekket blodtrykk, tok røntgen, skrev informasjon og spurte om alt mulig rart mellom himmel og jord! Så kom forsikringsdama... Hun hadde svært liten sympati med en liten frøken fra Norge for å si det sånn! Hun mente jeg skulle betale $1000 i kontanter for de kunne ikke ta forsikringen min siden jeg var utenlandsk statsborger. Joda sa jeg, jeg ser mexikanere på tv hele tida jeg som snylter på det amerikanske systemet så det går så bra! Hun synes ikke det var noe moro hun.. Hun ville ha penger og jeg nekta å betale, samt å skrive under på noe som helst, joda jeg er blond men ikke så forbanna blond! De har nemlig ikke lov til å la vær å behandle noen på sykehus i usa, så jeg fikk tilslutt på den vakreste gips samt to begredelige krykker(har dere sett de krykkene de bruker i usa??!) og humpa avgårde. Da hadde heldigvis "venninna" mi spist ferdig og etter masse om og men tatt turen til sykehuset for å hente meg.. Snilt da.. 


Senere neste uke måtte jeg på sjekk og tok nye bilder som jeg også fikk se denne gangen! WOOOW, sa legen da han hang dem opp, "that had to hurt!!" Jeg hadde et lite brudd i foten men det verste var vel den ene tåa mi som var tvert av! Type, i to deler... Han ville kjøre i gang med operasjon men jeg følte det var unødvendig så de tok av gipsen og jeg fikk en sånn "sko" som jeg skulle gå med i 6 uker. Jo takk, det var den usa ferien.. Forfengelig som jeg er tok jeg av meg den skoen etter uke 2 og lot tåa gro sin skjeve gang. Resultatet er en veeeeldig skjev tå den dag i dag som gjør at alle mine søte flip flops er ubrukelige.. Liker ikke å skremme folk heller, med den ekle greia, som er et smertelig minne om den veldig så uheldige og kjipe turen til Las Vegas... Vel hjemme begynte regningene å dukke opp, ca 13000 kom denne lille hendelsen på, forårsaket av en olivensten... takk og lov for reiseforsikring :) 

Reiseruta er klar ja..

Mine småanekdoter er gjerne forbundet med reising. Litt over snittet uheldig reising kan man vel si.. Ikke sånn jeg-havna-på-sykehuset-med-brukket-ben-uheldig(jo vent, men den kommer senere...) men likevel litt sånn tøysete uheldig :)

 Men uansett. Så for en tid tilbake skulle jeg møte noen venner i Gøteborg! Så denne gangen skulle jeg prøve meg på en annen flott kollektiv måte å reise på, nemlig tog! :) Gleden var stor, fikk en billett til rundt 400-500 eller noe i den duren.. Jeg måtte jo stå opp grytidlig om morgenen, litt svimete og greier og klarte såklart å glemme mobilen min på vei til stasjonen. Jaja, tenkte jeg, jeg har jo ipod touch'en min, den får duge i dag. Jeg hadde akkurat en halvtime på oslo s så jeg fikk oppdatert facebook status og skrev ned nr og hotellnavn på der mine venner var. Null stress!! Satte meg på toget, var ikke helt i form egentlig, tett i nesa og hosta litt men det gikk bra.. Helt til jeg kom til Gøteborg og oppdaget at jeg hadde brukt servietten med adressen på til å snyte meg med på veien, big mistake!

 Så der står jeg, null nr, null adresse og null nett... Heldigvis er jeg begava(bare på tulleting, aldri noe viktig slikt som til eksamener og lignenede) med en liten kliserhjerne, så heldigvis husket jeg hvilket hotell de var på osv.. Så kastet meg i drosje og jammen i meg, var de ikke på hotellet når jeg dukka opp :) stor glede! Etter en lang dag med trivelig selskap og litt sightseeing var jeg på vei hjem, og sovna så lang jeg var i setet mitt..

Plutselig står det en og river meg i skuldra og jeg kaster meg opp! Maken til konduktør tenkte jeg, jeg har da billetten liggende fremme så han hadde ikke behøvd å gå sååå grundig til verks for å vekke meg! Etter å ha gitt han billetten en gang, nei, to ganger, nei, tredje gangen så står han der og ler og peker iherdig på et lite kort han har hengende rundt halsen, å jaaaaa Tollen ja.. Han var vel ikke spesielt interessert i billetten min! Men han hadde også hørt om at den som sover synder ikke så han sa det var greit.. Ingen klarer å se mer uskyldig ut enn meg når de absolutt vil nemlig.. sucker...

Hei jeg er ny her jeg..

Nå følte jeg at det var på tide å starte en blogg! Den trenger jo ikke å handle om noe, det har jeg nemlig sett hos andre bloggere at ikke betyr noe.. Det som betyr noe er at man har noe litt spennende å dele til en del litt mindre spennende  lesere. no offence så klart.. Men uansett. Jeg lurer jo stadig på om jeg ikke har noe lurt å dele med dere der ute, for det skal sies at så kjapt det faktisk skjer noe så er det gjerne mange som vil høre/skravle om det. Føles det som hvertfall..
Så ok, jeg synes jo stadig det skjer noe rart i livet mitt. Ikke sånn helt vilt rart, men sånn som man bare må le litt eller riste på hodet av, "tyyypisk at det skjer meg" opplegg.. Så jeg tenkte at dette var jo noe jeg kunne dele med andre, for jeg er sikker på at dette skjer med andre også, eller??

 Jeg har gått til anskaffelse av et busskort for første gang, ja nesten første gang da, det man fikk gratis på barneskolen teller ikke her. Neida, 600-og-noe betalte jeg for det, jadda dette skal få bein å gå på, tenkte jeg, eller noe i den duren. Så jeg var ute og skulle busse en kveld. Jeg satte meg ned i busskuret for å vente på bussen, 1 minutt igjen, dette går fint. Joda, der kommer den som planlagt oppe i rundkjøringa! Jeg går ut og stiller meg opp, vifter litt med kortet osv slik jeg har sett andre folk gjøre mange ganger. Jeg tenker jo at jeg ser litt snerten ut der jeg står, ny cardigan som jeg har og greier, men til min store overraskelse kjørte bussen strake veien forbi! "hmm" tenkte jeg også tenkte jeg en hel regle med andre ord før jeg også oppdager at den neste bussen kommer om 2 timer.. ny regle med nøye utvalgte ord.. flere dager etter sitter jeg fortsatt og rister litt på hodet, hva skjedde?? Enden på visen var at jeg måtte traske nedover for å finne meg en ny holdeplass å henge på, ja, for å vente på bussen altså.. Etter en times tid hadde jeg kommet meg hjem og en veloverveid(?) mail var avsendt busselskapet. Jeg har fortsatt ikke fått svar men jeg venter i spenning!!

 Det var altså stor skuffelse forbundet med dette nykjøpte busskortet, total skuffelse faktisk, men jeg velger å gi det et par sjanser til, man føler jeg jo voldsomt urban da må jeg si, med dette lille kortet...